I kirken på Ponza, rett over alteret, henger et maleri av en båt som kjemper mot en stormfull sjø, og på siden står San Silverio og Madonna og vokter over mannskapet.

Dette maleriet er et verk av Raffaele Sandolo, medlem av en familie av sjømenn og redere som hadde stor prestisje på den isolerte øya. Brigantin-galeasen San Salvatore, sjøsatt i 1924 i Torre del Greco, var en av de mest verdifulle eiendelene til Sandolo-familien. Gennarino Sandolo, Vincenzos tippoldefar, var reder og kaptein på skipet, som ble brukt til å transportere levende hummer, en virksomhet spesielt blomstrende på Ponza på 1930-tallet. På den tiden hadde Ponza den eneste italienske sjøfarten som kunne sørge for transport av skjell, og øya ble ansett som det viktigste stedet i Middelhavet for denne typen handel.

Familien Sandolos suksess skyldtes hovedsakelig evnen til å tilpasse seg utfordringene i markedet, og spesielt beslutningen om at to familiemedlemmer skulle flytte til Marseille, der de fikk fransk statsborgerskap og ble blant de viktigste hummerhandlerne på hele fiskemarkedet. Dette nye momentumet stimulerte hummerfisket, så mye at fiskerne fra Ponza flyttet langs hele den italienske kysten, og til og med på øya La Galite, nord for Tunisia, der de grunnla en koloni som fortsatt har sine røtter i dag. Til tross for dette var Sardinia fortsatt det mest besøkte stedet av fiskerne fra Ponza.

San Salvatores siste reise var den som skulle sette dets skjebne, en reise ut i det åpne havet, lastet med ost, forsyninger og to esler. Det var natten mellom 21. og 22. november 1941 da skipet ble dødelig truffet av en nederlandsk ubåt midt under en storm i åpent hav. Mannskapet, i livbåtene, reddet seg mirakuløst, takket være tåken som plutselig senket seg og skjulte deres flukt. Men skjebnen til San Salvatore var tragisk: skipet sank og ligger nå på bunnen av det tyrrenske hav, 1660 meter dypt, som et symbol på styrken og viljen til sjømennene som utfordret havet og motgangen for å bringe sin handel og håp fra ett sted til et annet. San Salvatore, med sin historie er en påminnelse om å aldri glemme våre forfedres bragder, som vi er etterkommere av i dag.